Vermeldingene var ikkje dei beste, men det var lovt betre ver og sol utpå ettermiddagen. Turen gjekk opp i Kjenndalen og vidare opp til Kringlevatnet. Her må ein gå i ein forhaldsvis bratt ut ur nokre hundre meter langs vatnet før ein byrjar på ei slak og fin oppstiging mot Steinegga. Oppe på skaret er det flott utsikt mot Storetoren, Lisjetoren og Bjørkedalen.

Etter matpausen på Steinegga kom regnveret. Størstedelen av turfølget valde difor å snu tilbake, mens 4 fortsatte mot toppen. Sandegga er ein lett topp å gå på, men med luftig utsikt ned mot Laurdalen og Felden. På veg tilbake kom skodda og begge turfølga mista retninga i området Steinegga/Ljøsurvatnet mot Kjenndalsnakken. Etter kvart letta skodda noko og vi fann kvarande, og kunne gå samla ned i skaret mellom Kjenndalsnakken og Ljøsuregga mot Kjenndalen. Dette er en vesentleg betre rute enn den som er merka i turboka via Kringlevatnet. I tillegg til den erfaringa viste denne turen svært tydeleg behovet for merka stiar bakover i fjella mot Ljøsuregga/Steinegga/Sandegga/Felden. Det hadde også vore ein stor fordel om det var lettare å gå i ura ved utløpet av Kjenndalsvatnet.  Ein bør også merke/opparbeide ein sti som slynger seg på tvers av terrenget frå hytta i Kjenndalen og opp i skaret mot Ljøsurvatnet slik at det ikkje vert so bratt opp-/nedstiging. Til tross for litt dramatikk var alle samde i at det hadde vore ein fin tur.